"Brannfaren som Lurte i Skyggen: En Sommerferie i Nærkontakt med Katastrofen"

Det skjer ikke meg! Denne tanken har vært min trofaste følgesvenn gjennom utallige somre, men etter denne årets ferietur har jeg fått meg et sjokk i virkeligheten. Jeg sitter her, skjelvende av både frykt og lettelse, og innser hvor nær vi var ved å unngå en katastrofe.

En urolig start på eventyret.

Alt begynte på vår første natt på vakre Haukeli. Vi var klare for å nyte friheten med campinglivets sjarm. Plassen vi fant var idyllisk, helt til jeg oppdaget til min store frustrasjon at kjøleskapet i bobilen ikke ville starte på gass. Et panikkanfall raste gjennom kroppen min – uten kaldt vann og mat, hva skulle vi gjøre? Etter utallige mislykkede forsøk å få det i gang, ga jeg opp. Uvitenheten om hva som lå foran oss la en kvalmende følelse av ubehag over hele situasjonen.

Neste dag bar det østover, med bekymringer som gnaget i bakhodet mitt. Vi måtte finne en plass med strøm før det var for sent. Men hva visste vi om hva som lurte under overflaten?

En skjebnesvanger oppdagelse.

Neste kveld klarte vi endelig å få tak i strøm. Kjøleskapet begynte å kjøle ned innholdet, men bekymringen for den uforutsigbare feilen forble. Etter flere telefoner, fikk jeg napp hos et verksted i Kongsberg som kunne hjelpe oss. Jeg trodde vi hadde unnsluppet katastrofen, men ventetiden før mandag ville vise seg å være en nervepirrende utfordring.

Mandag kom som en storm – vi stilte opp på verkstedet, forventningsfulle men urolige. Teknikerne begynte sin diagnose, og da de utelukket panelet, ble vi sittende med åpen munn. Hva kunne være galt?

Det var da vi fikk sjokket: Koblingene til 220V og 12V hadde smeltet. Den fatale varmgangen hadde næret seg inn i systemet, og styringsenheten var nær ved å gå i oppløsning. Forestill deg konsekvensene: vi hadde brukt det smeltede systemet i dager uten å vite at vi stod på randen av en katastrofe. Hadde vi vært mindre heldige, kunne den fatale blandingen av ledninger, varmgang og manglende oksygen skapt en liknende situasjon som ofte ender i brann.

Kansje bare sekunder fra tragedie.

Det ekle ubehaget kom som en svart sky over meg – hvis det ikke hadde vært for vårt besøk på verkstedet, hvis vi hadde gått videre med ferien som planlagt. Jeg så for meg flammene som kunne ha slukt alt: bobil, utstyret, kanskje til og med livene våre. Det var mer enn bare en mislykket ferie; det var et skjebnesvangert øyeblikk som kunne ha endt i tragedie.

Heldigvis var verkstedet forberedt. De hadde delen tilgjengelig – en ny styringsenhet og kabler ble installert på rekordtid. Med lettelse så jeg hvordan kjøleskapet igjen kunne jobbe både på gass og strøm. Vi hadde unngått en potensiell katastrofe, men er det ikke mer enn flaks som skal til for å sikre at dette aldri skjer igjen?

En krystallklar lærdom.

Hvorfor skriver jeg dette nå? Fordi jeg vil at flere skal forstå og ta innover seg hvor kritisk det er å være oppmerksom på elektriske sikkerhetsrisikoer, spesielt når vi ferdes i naturen. Dette er ikke bare en advarsel, men et rop om handling. Varmgang i elektriske ledninger kan raskt utvikle seg til en flamme som svelger alt i sin vei, og branner forårsaket av elektrisitet er blant de mest ødeleggende i vårt land.

La oss alle ta lærdom av våre erfaringer. Ikke ignorer de skjulte farene som lurer under overflaten. Sjekk ledninger, se etter tegn på slitasje, og legg ikke sikkerhet til side for bekvemmelighetens skyld. For når det gjelder vår trygghet, kan 'det skjer ikke meg' raskt bli til 'hva om?' – og i noen tilfeller, kan svaret være fatalt.